Mitt stille vann

En periode med lange dager/kvelder/netter er over, dyrene er på beite og endelig åpnet det seg litt rom for en etterlengtet fjelltur.

Mulighetene er uante i Flatanger, men det ble med ett veldig klart at jeg måtte hjem en tur til fjellene jeg har så mange fine minner fra.

Med trekkfuglens nøyaktighet fløy jeg hver sommer nordover fra Oslo til Flatanger ved skoleslutt. Til et rolig liv på landet med gårdsarbeid, fiske og mye mer fiske. Fjellene rundt Vikdalen var mitt andre hjem; her fant jeg ro, opplevelser og mening. 

Turen gikk til mine barndoms fjell i dag. Opp den bratte fjellsiden hvor jeg kjenner hver minste stein og bergsprekk. Forbi ørnereiret og badeplassen. Så; endelig er jeg hjemme! Følelsene er i ferd med å ta litt overhånd, det er godt å treffe igjen en gammel venn. Minnene er mange; fra storfisker, solnedganger, tåke og den stormen som tok teltet ei natt. 

Jeg føler meg som verdens rikeste mann; en hel dag med markstang og svartkjel ved mitt eget stille vann.

 På tur innover mot Vikdalen kom Diaz ut gjennom høyttalerene. Vi har nok ikke det samme utgangspunktet, men vi har vårt eget stille vann!

(Andres Rafael Diaz)

«Man skal helst bo fint

jobbe enda finere
ha penger og vise kjøre det gliset
sånn er det men neimenn om jeg skjønner det
gresset kan alltid bli litt grønnere
men jeg orker ikke det idag
jeg er ikke av det slaget
trives på B-laget
jeg har lite penger lakke det gnage
fremtidsplaner ble vage
så de unge det klage
nei, min himmel trenger ikke å være skyfri
jeg takler presset men trenger litt byfri
jeg må dit hvor jeg, puster lettere
mobilen ikke har dekning
trær vokser tettere

Mitt stille vann

mitt stille vann
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen
mitt stille vann
mitt stille vann
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen

er mett på folk som vil komme tett på
det går i ett nå
jeg må bremse ned
er lei varer
varme karer
folk som dytter nesa full av varer
Har stiv nakke
sprengt timeplan
en mutter som sier "når kommer dine barn"?
På sett å vis handler alt om penger
men en feit pris er alt jeg trenger
ro og fred
en båt jeg kan ro litt med
kjenner jeg må roe ned
må finne stanga og sluka
grave litt mark
bekymringene tar jeg til uka

Mitt stille vann
mitt stille vann
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen
mitt stille vann
mitt stille vann
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen

skjea mi vakke av sølv men av tre
det sies at det blir menn av det
hør på meg
hver tur jeg tar gir meg svar
jeg hører stemmer som sive har
livet har
lært meg å lytte
smerte har lært meg om lykke
vikke vært foruten det
men å skinnen er full av stein
og dagene full av regn
må jeg bort litt
Ut dit jeg fikk en stor engang
det biter ved solnedgang
med riktig flue
jeg må tømme hue
må koble av
så jeg prøver no
kast med woblera

Mitt stille vann
mitt stille vann
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen
mitt stille vann
mitt stille vann
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen»